Betydningen av et sunt kosthold og Omega-6 til omega-3

Innledning

Kvaliteten på maten vår påvirkes av ulike faktorer som utarmet jordsmonn, luftforurensning, rask vekst og lange lagringstider. Disse faktorene har vidtrekkende konsekvenser for næringstettheten, smaken og tryggheten til maten vår, noe som igjen påvirker ernæringen og helsen vår. I møte med disse utfordringene er det spesielt viktig å ta hensyn til et sunt kosthold og å optimalisere Omega-6 til omega-3 forhold.

Fra 1985 til 2002 var det en nedgang på opptil 70% i mineraler og vitaminer i kostholdet vårt. Dette indikerer at vi får i oss mindre næringsrik mat enn vi vanligvis er klar over. Dette er både alarmerende og bekymringsfullt. Denne nedgangen i næringstettheten i maten vår har en negativ innvirkning på kostholdet og helsen vår.

Mineraler og vitaminer i mg/100 g mat	Analyserte ingredienser	Resultat 1985	Resultat 1996	Resultat 2002	Resultat i % 1985 – 1996	Resultat i % 1985 – 2002
Brokkoli	Kalsium Folsyre Magnesium	103 47 24	33 23 18	28 18 11	-68 -51 -25	-73 -62 -54
Bønner	Kalsium Folsyre Magnesium Vitamin B6	56 39 26 140	34 34 22 55	22 30 18 32	-39 -13 -15 -61	-61 -23 -31 -77
Poteter	Kalsium Magnesium	14 27	4 18	3 14	-71 -33	-79 -48
Gulrøtter	Kalsium Vitamin A	37 21	31 9	28 6	-16 -57	-24 -71
Spinat	Magnesium Vitamin C	62 51	19 21	15 18	-69 -59	-24 -71
Apple	Vitamin C	5	1	2	-80	-60
Banan	Kalsium Folsyre Magnesium Vitamin B6	8 23 31 330	7 3 27 22	7 5 24 18	-13 -87 -13 -93	-13 -78 -23 -95
Jordbær	Kalsium Vitamin C	21 60	18 13	12 8	-14 -78	-43 -87

Utvasket jordsmonn:

Intensivt jordbruk, monokulturer og overdreven bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler tapper jorda for næringsstoffer. Dette fører til redusert fruktbarhet i jordsmonnet og lavere næringstetthet i plantene som vokser på disse jordsmonnene. Maten som kommer fra slike jorder, inneholder derfor færre mineraler og vitaminer. Kvaliteten på jordsmonnet som plantene dyrkes i, kan også ha innvirkning på konsentrasjonen av næringsstoffer i maten. Hvis jorda er fattig på visse næringsstoffer eller forurenset av miljøgifter, kan det påvirke plantenes evne til å ta opp disse næringsstoffene. Dette kan redusere næringstettheten i maten.

Luftforurensning:

Industriutslipp, trafikkutslipp og landbruksaktiviteter slipper ut forurensende stoffer som påvirker luftkvaliteten. Disse miljøgiftene kan forurense planter og dyr og svekke deres evne til å ta opp og lagre næringsstoffer. Dette fører til ++en nedgang i mineraler og vitaminer i maten vår.

For rask vekst:

Kvaliteten på jordsmonnet som plantene dyrkes i, kan også ha innvirkning på konsentrasjonen av næringsstoffer i maten. Hvis jordsmonnet er fattig på visse næringsstoffer eller forurenset av miljøgifter, kan det påvirke plantenes evne til å ta opp disse næringsstoffene. Dette kan redusere næringstettheten i maten.

Genetiske endringer:

I noen tilfeller blir planter genmodifisert for å forbedre visse egenskaper, for eksempel motstandsdyktighet mot skadedyr eller holdbarhet. Disse genmodifiseringene kan imidlertid også påvirke konsentrasjonen av næringsstoffer. Det er mulig at visse næringsstoffer er til stede i mindre mengder i maten på grunn av de genetiske endringene.

Lang lagring:

Mat som lagres over lang tid, kan også miste næringsstoffer. Vitamin C og visse B-vitaminer er spesielt utsatt for nedbrytning under lagring. Derfor kan lagring av mat føre til en reduksjon i konsentrasjonen av næringsstoffer.

Overgjødsling:

Overdreven bruk av kunstgjødsel i landbruket kan føre til overgjødsling av jorden. Dette kan føre til at plantene tar opp for store mengder av visse næringsstoffer, mens andre næringsstoffer blir neglisjert. Dette kan forstyrre næringsbalansen og påvirke konsentrasjonen av næringsstoffer i maten.

Innhøstingstid:

Tidspunktet for innhøstingen kan også påvirke konsentrasjonen av næringsstoffer i maten. Hvis plantene høstes for tidlig, kan det hende at de ikke får nok tid til å utvikle næringsstoffene fullt ut. Dette kan føre til redusert næringstetthet i maten.